Rette inn parabolantenne: guide i 10 trinn

Sist oppdatert:

Å rette inn en parabolantenne er ikke vanskelig, men det tåler ingen slurv. Den geostasjonære satellitten står omtrent 35 786 km over ekvator – en halv grad feil, og signalet forsvinner. Derfor strander de fleste egenmonteringer ikke på teknikken, men på tre småting: en mast som ikke står i lodd, en misforstått elevasjonsverdi og glemt misvisning.

Guiden følger rekkefølgen arbeidet faktisk skjer i – fra plassvalget til den tette kabelskjøten. Vinklene for din nøyaktige adresse regner du raskest ut med SatFinder; tabellen lenger ned viser hvilket intervall de ligger i på norske breddegrader.

Dette trenger du

  • Fastnøkler eller skrallenøkkel 10, 13 og 17 mm avhengig av festet
  • Vater, helst et kort torpedovater til masten
  • Kompass eller mobil med kompassapp
  • Satmåler (satfinder) eller en mottaker med signalvisning ved parabolen
  • Koaksialkabel 75 Ω med dobbel skjerm og F-plugger som passer diameteren
  • Avisoleringstang eller kniv, avbiter
  • Selvvulkaniserende tape til utendørsskjøten
  • En person til som leser av måleren mens du dreier

1. Velg en plass med fri sikt mot satellitten

Sidebilde av et hus med parabolantenne; siktelinjen mot satellitten går lavt mot sørsørvest og streifer et tre.

Fra Norge står satellitten i sørsørvest og lavt – mellom omtrent 18° og 21° elevasjon. Alt som i den retningen rager over siktelinjen blokkerer mottaket: trær, nabobygg, takutstikk, piper.

Still deg på den planlagte monteringsplassen og se mot sørsørvest. Anslå vinkelen: 20° elevasjon er drøyt en femtedel av strekningen fra horisonten til senit. Nettopp den lave vinkelen gjør norske installasjoner sårbare – et hus på andre siden av veien er ofte nok.

Trær er den klassiske feilen: om vinteren uten løv virker alt, i mai forsvinner signalet. Vurder treet med løv, og legg til noen års vekst hvis det er ungt.

2. Monter masten – og få den nøyaktig loddrett

To master sammenlignet: til venstre nøyaktig loddrett med sentrert boble, til høyre litt skjev med bobla ute av posisjon.

Dette trinnet undervurderes oftest og straffer seg hardest. Asimutskalaen på festet forutsetter at parabolen dreier om en loddrett akse. Heller masten, endrer hver dreining også elevasjonen – da jager du to vinkler samtidig og finner satellitten i beste fall ved flaks.

Sett vateret mot masten i to retninger forskjøvet 90°, og juster til bobla står midt i begge. Først da trekker du veggfestet helt til, og kontroller etterpå en gang til – plugger setter seg når de trekkes.

Masten må dessuten være stiv. Et rør som beveger seg en grad i vind gir garantert bildebortfall om vinteren.

3. Finn asimut, elevasjon og skew for stedet ditt

Perspektivskisse av en parabolantenne: asimut tegnes i bakkeplanet fra nord, elevasjonen som høydevinkel over.

Tre vinkler beskriver innrettingen fullstendig. Asimut er himmelretningen i grader, målt fra nord (0°) via øst (90°) til sør (180°). Elevasjon er vinkelen over horisonten. Skew angir hvor mye LNB-en må dreies i festet for at polarisasjonsplanet skal stemme.

Alle tre avhenger av stedet ditt og satellittens posisjon. For Thor 0,8° vest – satellitten bak de nordiske pakkene – ligger verdiene i dette intervallet:

Thor 0,8° V – geografisk asimut, elevasjon og LNB-skew
StedAsimutElevasjonSkew
Oslo193,3°21,3°−5,1°
Bergen187,0°21,3°−2,7°
Trondheim192,5°17,7°−4,0°

4. Ta hensyn til misvisningen

Kompassrose med to nordretninger: geografisk nord og, forskjøvet med misvisningsvinkelen, magnetisk nord.

Her går mange monteringer galt uten at årsaken blir tydelig. Beregnede asimutverdier er geografiske: de viser til den geografiske nordpolen. Et kompass peker derimot mot den magnetiske nordpolen, som i tillegg flytter seg. Forskjellen kalles misvisning eller deklinasjon.

I Norge ligger den for tiden på omtrent 2° til 8° øst og øker nordover. Kompasset viser altså flere grader feil, og på en 80 cm parabol er det allerede halve det brukbare vinduet.

Enten regner du geografisk asimut om til magnetisk (magnetisk asimut = geografisk asimut − østlig misvisning), eller så bruker du et verktøy som gir begge. SatFinder viser geografisk og magnetisk asimut hver for seg og henter misvisningen for koordinatene dine fra World Magnetic Model.

5. Still inn elevasjonen – pass på offsetparaboler

Profilbilde av festet med gradskala; den innstilte elevasjonsverdien og speilets avvikende offsetvinkel er markert.

Nesten alle husholdningsparaboler er offsetantenner: LNB-en sitter ikke midt foran speilet, men på en arm under. Speilet står derfor mye brattere enn mottaksvinkelen skulle tilsi.

Og der ligger fella: på de fleste modeller er gradskalaen på festet allerede kalibrert for offsetvinkelen. Der stiller du altså inn den beregnede elevasjonsverdien – ikke den fysiske helningen du ville målt med vater mot speilkanten. Ved 20° elevasjon ser speilet betydelig brattere ut, ofte nesten loddrett. Det er riktig.

Står det uttrykkelig i anvisningen til parabolen din at offsetvinkelen (vanligvis 20° til 27°) skal trekkes fra, følg den opplysningen. Ved tvil: sett skalaen på beregnet elevasjon, trekk til for hånd og verifiser med måleren.

Still inn elevasjonen før asimut og lås den. Å søke to akser samtidig tar mange ganger lengre tid.

6. Still inn asimut: sving sakte i stedet for å lete

Sett ovenfra: parabolen svinger sakte over buen av geostasjonære satellitter, signalnivået stiger ved målsatellitten.

Løsne boltene i mastklammeret akkurat så mye at parabolen dreier med litt motstand – den skal bli stående der du slipper den. Drei den grovt til den beregnede (magnetiske) asimut.

Sving deretter i svært små steg: én til to grader, vent så tre til fem sekunder. Mottaker og måler trenger den tiden for å låse på signalet. Den som svinger raskt, passerer satellitten uten at instrumentet noen gang reagerer – den vanligste årsaken til timevis med resultatløs leting.

Søk av omtrent ±10° rundt den beregnede verdien. Finner du ingenting der, er nesten alltid noe grunnleggende galt: elevasjonen forvekslet, misvisningen ignorert, eller kabelen fører ikke spenning til LNB-en.

7. Still inn LNB-skew

LNB sett forfra i festet med gradskala; LNB-en er dreid med skew-vinkelen.

LNB-en skiller horisontalt og vertikalt polariserte signaler. Fordi stedet ditt ligger på siden av satellittens lengdegrad, framstår polarisasjonsplanet som dreid fra din posisjon – og nøyaktig den vinkelen skal LNB-en dreies i festet.

De fleste LNB-fester har en liten gradskala. Løsne klemskruen, drei LNB-en til den beregnede skew-verdien og trekk til igjen. Ved tvil: stol på skalaen på ditt eget feste.

I Norge er verdiene små og negative – rundt −3° til −5°, altså dreies LNB-en motsatt vei av det som er vanlig i Sentral-Europa. Lite, men ikke ubetydelig: feil skew slipper inn den motsatte polarisasjonen og avgjør om signalkvaliteten havner på 70 % eller 90 %.

8. Finjustering: optimaliser på kvalitet, ikke på styrke

To søylevisninger under finjusteringen: signalstyrken stiger tidlig, signalkvaliteten når toppen senere.

Målere og mottakere viser to verdier, og de betyr forskjellige ting. Signalstyrken er i prinsippet nivået som når inngangen – den stiger også når du mottar støy. Signalkvaliteten (ofte SNR eller MER) beskriver hvor rent signalet kan dekodes. Bare den verdien teller.

Arbeid én akse om gangen: sving asimut i millimetersteg til kvaliteten når toppen, lås. Gjør det samme med elevasjonen og deretter med skew. Kontroller så asimut og elevasjon en gang til – tiltrekkingen forskyver nesten alltid innstillingen litt.

Sikt mot platået, ikke mot toppunktet. Finn de to punktene der kvaliteten begynner å falle til hver side, og sett parabolen midt imellom. Da har du maksimal margin mot regn, snø og vindbevegelse – nettopp den marginen som avgjør om du får bildebortfall om høsten.

Til slutt trekker du til alt med følelse og leser av kvaliteten en gang til.

9. Kabel, F-plugger og værbeskyttelse

Snitt av en F-plugg og kabelføringen med dryppsløyfe under skjøten.

En perfekt innrettet parabol er verdiløs hvis kabelen trekker vann. Bruk dobbeltskjermet 75 Ω koaks og F-plugger som passer diameteren – en for stor plugg tetter aldri.

Ved montering: skrell av ytterkappen, brett skjermflettet pent bakover, fjern folien, kutt dielektrikumet. Innerlederen skal stikke omtrent 2 mm ut av pluggen. Ikke én tråd av flettet må berøre innerlederen – det er den vanligste årsaken til «i går virket det».

Lag en dryppsløyfe: før kabelen i en bue nedover under skjøten før den går inn i veggjennomføringen. Regnvann renner da av på det laveste punktet i stedet for inn i pluggen.

Vikle den ferdige utendørsskjøten med selvvulkaniserende tape, overlappende nedenfra og opp så lagene avviser rennende vann. PVC-teip duger ikke; den slipper etter første sommer.

På norske breddegrader kommer snø og is i tillegg: en parabol som fylles med sludd mister signalet helt. Litt ekstra helning eller et deksel løser det som regel.

10. Hva du sjekker når det ikke er signal

Signalstyrke og signalkvalitet sammenlignet: høyt nivå uten kvalitet tyder på et innrettings- eller kabelproblem.

Ingenting i det hele tatt: sjekk først at LNB-en får spenning. Mottakeren mater 13/18 V gjennom koaksen – en kortslutning i pluggen eller en brutt innerleder ser på måleren nøyaktig ut som en feilrettet parabol. Kontroller så elevasjonen og deretter misvisningen.

Det er signal, men noen kanaler mangler: det peker nesten alltid mot skew eller mot en innretting på grensen. Da faller gjerne et helt polarisasjonsplan eller det øvre båndet bort.

Bildet hakker i regn eller snø: innrettingen stemmer, men uten margin. Juster inn mot midten av platået; holder ikke det, er parabolen for liten for stedet ditt eller speilet deformert.

Det virket, men gjør det ikke lenger: kontroller i denne rekkefølgen – vann i pluggen, trær som har vokst, parabol flyttet av storm, defekt LNB. En LNB dør sjelden helt; som regel mister den bare ett bånd.

Ofte stilte spørsmål

Hvor nøyaktig må en parabolantenne rettes inn?

En 80 cm parabol har en halvverdibredde på cirka 2°. I praksis begynner du å tape målbar signalkvalitet fra omtrent 0,5° avvik, og rundt 1° blir det kritisk i dårlig vær. Mindre paraboler er lettere å rette inn, men gir mindre margin ved regn og snø.

Går det an å rette inn uten måler?

Ja, med en mottaker og en TV ved parabolen, eller med en app som viser mottakerens signalnivå. Det tar lengre tid fordi visningen reagerer tregere. Uten noen signaltilbakemelding er en brukbar innretting ikke mulig: de beregnede vinklene fører deg til riktig område, men de siste tidelene finner bare målingen.

Hvorfor finner jeg ikke satellitten selv om vinklene stemmer?

De tre vanligste årsakene er: misvisningen er ikke tatt med (kompasset viser flere grader feil), masten står ikke i lodd, eller det ble svingt for raskt til at mottakeren rakk å låse. Sjekk også om LNB-en i det hele tatt får spenning.

Må jeg virkelig stille inn LNB-skew?

I Norge ligger skew for Thor 0,8° vest rundt −3° til −5°, altså motsatt vei av Sentral-Europa. Verdien er liten, men ikke ubetydelig: feil skew slipper inn den motsatte polarisasjonen og koster signalkvalitet.

Hvilken parabolstørrelse trenger jeg?

På Østlandet og Vestlandet holder 60 til 80 cm for stabilt mottak; 80 cm gir merkbart mer margin ved kraftig regn og snøfall. Lenger nord, der elevasjonen blir enda lavere, anbefales 80 cm eller mer.

Hvor lang tid tar innrettingen?

Med forberedte vinkelverdier, loddrett mast og en måler er én til to timer realistisk, og det meste går med til montering og kabling. Selve finjusteringen tar sjelden mer enn et kvarter når forberedelsene er gjort ordentlig.

Se også